«Pan» (1894) av Knut Hamsun

pan Løytnant Glahn søker en tilværelse nærmere naturen og tilbringer våren, sommeren og høsten i Nord-Norge. Han leier en skoghytte og jakter på det han har behov for. Thomas Glahn blir kjent med Edvarda og Eva, innleder forhold til dem, og dras mellom sivilisasjonen og naturen. Han er en vandrer og klarer ikke helt å slå rot.

Det som i utgangspunktet er en høysang til kjærligheten, nordlandsnaturen og sommeren, er et speilbilde av Glahns sinnsstemning. Hans håp, forventinger og drømmer viser seg i naturen, og naturbeskrivelsene endrer seg etter hans sinn.

Det er en liten bok, men jeg kommer til å huske den lenge. Den upålitelige fortelleren og epilogen skaper en undertekst som arbeider seg mer og mer fram, og som leser blir man sittende å lure på hva som egentlig er grunnen til at alt ender så tragisk. Løytnant Glahn gir en versjon, men det er ikke den riktige …

One thought on “«Pan» (1894) av Knut Hamsun

  1. Pingback: Ellens tråd i veven » Bloggarkiv » Cherry on Top Award

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *