I tredje boken om Pitbull-Terje og Jim har de begynt på ungdomsskolen. Med alle myter om hvordan livet som ungdomsskoleelev er i baklomma, prøver de å finne på noe å gjøre i fritiden. De løser det på forskjellige måter: Terje drar på ungdomsklubben, blir kjent med Ben-Ronny og gjengen hans. Jim blir med i Juvente som jobber for rusgiftfri utvikling, fred og like rettigheter for alle.
På en fabelaktig måte har Lund Eriksen utviklet hovedpersonene Jim og Terje fra å være barn til å bli ungdom. Playmobil-lekene i bunkersen er byttet ut med problematikken rundt røyk, alkohol og tyveri, men guttene har den samme bagasjen som før: Jim har ei mor som lider av angst, mens Terje har en alkoholisert far.
Flere ganger slår anakronismene mot meg: Forfatteren gjør en tidsreise til sin egen ungdom; han er født i 1977 og fullførte grunnskolen før reform 97, og dermed varte ungdomsskolen fra 7. til 9. klasse, og ikke fra 8. til 10.klasse som det gjør nå. Ord og uttrykk fra min egen skolering lyder velkjent, men handlingen har med teknologiske nyvinninger fra det nye årtusenet. Han balanserer hårfint, og det fungerer!
Min leseopplevelse:
Roger Brown jobber i Alfa, et hodejegerfirma som ansetter folk i toppstillinger, og er lykkelig gift med Diana Strom-Eliassen, som er en vakker gallerieier. I tillegg jobber han som kunsttyv for å kunne finansiere livet de lever. Tilværelsen blir snudd opp ned da han intervjuer Clas Greve for lederjobben i Pathfinder, og som har en original Rubens.