«Hodejegerne» (2009) av Jo Nesbø

hodejegerne Roger Brown jobber i Alfa, et hodejegerfirma som ansetter folk i toppstillinger, og er lykkelig gift med Diana Strom-Eliassen, som er en vakker gallerieier. I tillegg jobber han som kunsttyv for å kunne finansiere livet de lever. Tilværelsen blir snudd opp ned da han intervjuer Clas Greve for lederjobben i Pathfinder, og som har en original Rubens.

Jeg er kjent med alle Hole-bøkene av Jo Nesbø, så dette er for meg en ny side av hans forfatterskap. Roger er en sleip ål, på samme måte som Clas, og innfrir lite sympati fra min side. Han kalkulerer og risikerer – og er ikke min type helt, selv om han er hovedpersonen. Og det er vel nettopp det som er bokens svakhet.

Handlingen er noe stillestående, helt til man skjønner at Roger er en tyv. Deretter er det et forrykende driv og mange vendepunkt. Likevel har jeg på følelsen av at dette kunne ha vært gjort på en annen og bedre måte. Helt grei strandlektyre, og alle inntekter av boken går til bekjempelse mot analfabetisme blant barn.

Min leseopplevelse: terningkast 4

One thought on “«Hodejegerne» (2009) av Jo Nesbø

  1. Pingback: Ellens tråd i veven » Bloggarkiv » Leseåret 2009

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *