2001

Bøker jeg har lest i 2001:

13.12. – «Flaggermusmannen» av Jo Nesbø. Jo, Jo kan mer enn å synge, han kan beskrive mennesketyper ut til hver fingerspiss, og han må ha en forkjærlighet til Australia.

26.11. – «Blackout» av Fredrik Skagen. Jeg trodde dette var boken som den norske 80-tallsfilmen var regissert etter, men der tok jeg feil. Den er greit skrevet, få personer, drapscenen og de mulige motivene blir presentert etterhvert, tvilen dukker stadig opp og det er jo helt logisk hvem som er morderen =).

25.11. – «Elsk meg i morgen» av Ingvar Ambjørnsen. Den siste Elling-boka. Dyster og beksvart. Elling er på sin største nedtur, og det gjør fryktelig vondt. Jeg humret ikke så mye av hans påfunn og ideer lenger.

17.11. – «Karnas arv» av Herbjørg Wassmo. Den siste boka i «Dinatrilogien». Karna vokser opp og møter sin far Benjamin og bestemor Dina igjen. De uutalte følelsene kommer fram i lyset, og dette får konsekvenser! Trådene samles og serien får en verdig avslutning.

10.11. – «Brødre i blodet» av Ingvar Ambjørnsen. Den 3. Ellingboken som gjennomsyres av optimisme og lun humor. Vel anbefalt til avslapning.

29.10. – «En by som Alice» av Nevil Shute. Jeg ble helt facinert av hovedrolleinnehaverens beslutningsmyndighet og vilje til å overleve, men troverdigheten sluttet halveis ut i boka. Overlevelsesinstinktet er overbevisende i Malaysias jungel, men litt for enkel og overfladisk i «usiviliserte» Australia.

28.12. – «Fugledansen» av Ingvar Ambjørnsen. Mitt første møte med Elling. Syndenturen sammen med moren er sentral og forklarende på hans atferd. Mange morsomme historier.

25.10. – «Den store bibelhistorien» på Aschehougs forlag. Anders’ dåpsgave som jeg leste for ham. Hvor mye han fikk med seg på sine 8 måneder er uvisst. Mange av historiene er velkjente omformulerte historier fra «voksenbibelen», mens andre er skrevet av mer eller mindre kjendiser. Kronologien er grei nok den, men jeg synes boken kunne ha tatt med noe om hvordan disiplene ble samlet – det er jo der kjernen til kristendommen ligger.

17.10. – «On writing» av Stephen King. Det er alltid spennende å lese de engelske utgivelsene av utenlandske bøker, siden de kommer ut nesten 1 år før de norske. King gir mange råd om hvordan man skal skrive (bedre) romaner/noveller, samtidig som han forteller om sitt eget liv og forfatterskap. Mye snadderstoff for oss Kingfans.

10.10. – «Broene i Madison County» av Robert James Waller. En rolig og skjør, men også dyptgående og langvarig forelskelse mellom 2 mennesker. Er det utroskap eller? Kan man elske et annet menneske så høyt, at man unngår å ta kontakt med det etter lang tid, fordi man er redd for å ødelegge den andres liv? Jeg ble bergtatt av personene.

27.09. – «Sort messe» av John Dickson Carr. Utrolig spennende oppbygd, men skuffende avslutning, da det ikkeforklares logisk. Noen vil kanskje synes at det er det som gjør boken spesiell – mens jeg mener det bryter med all god kriminallitteratur.

23.09. – «Det som er mitt» av Anne Holt. Skremmende aktuell i disse familieoppløsningstider, men litt banal avslutning.

21.09. – «The Tommyknockers» av Stephen King. Jeg hørte dem og så dem i øyekroken i min barndom, og Stephen King levendegjør dem i denne boken. Men som han så ofte gjør, så tipper han over mot slutten og lager en uforklarlig suppe.

17.09. – «Seierherrene» av Roy Jakobsen. Herdagspersoner er også helter, på sin måte. Jakobsen mener at de også skal komme i historien, og beskriver dem på en lett gjenkjennelig måte, både som mennesker og som deltagere i sin tid – det forrige århundret.

22.08. – «Sværmere» av Knut Hamsun. En lett og svermerisk bok, en ode til forelskelsen.

15.08. – «Hvite niggere» av Invar Ambjørnsen. Om vennskap på godt og vondt. Jeg synes mennesketypene er lett å kjenne igjen. Velskrevet!

30.07. – «Øyeblikkets tyranni» av Thomas Hylland Eriksen. Han legger ord i munnen på meg! Selv om han snakker på innpust og er veldig intens, ta deg tid til å lese denne boken. Mer langsom tid nå! (Hvorfor skriver alle andre antropologer om det jeg akkurat har bestemt meg for å skrive om?)

20.07. – «Jobs bok» fra Bibelen. Hvorfor i all verden lot Gud seg «lure» av Satan til å bli med på dette djevelske veddemålet om en manns liv og sjel? Mange kristne bruker å henvise til denne boken når man møter mange prøvelser i livet. Men jeg ser Guds usikkerhet og hvor lett han/hun er til å overtale til annet enn det hun/han hadde tenkt.

21.06. – «Lykkens sønn» av Herbjørg Wassmo. 2. bok i Dinatrilogien. Benjamins avhengighet og søking etter moren, gjør hans egen historie veldig rotete. Jeg strevde med å bli ferdig med denne boken.

03.05. – «Harry» av Are Kalvø. Hvordan kjenner man igjen en Harry? Hva er Harry? Og egentlig har vi en Harry i oss alle. Joda, Kalvø kan sette stempelet i pannen på de fleste, mens vi hylflirer.

07.04. – «Rosa» av Knut Hamsun. Fortsettelsen på romanen «Benoni». Rosas historie blir fortalt av en forbipasserende student. Livet ble ikke helt som planlagt. Det er det mange som har erfart…

05.04. – «Bly» av Lars Saabye Christensen. Det går ikke så bra for Kim Karlsen, eller er det nettopp slik at det er først nå han er fri? Bly er en god avslutning på «Beatles».

30.03. – «Benoni» av Knut Hamsun. Hva gjør vi ikke for forelskelsen? Benoni gjør alt og er veldig heldig. Karl Erik Harrs akvareller fra Kjerringøy forsterker historien. 15.03. – «Å» av Knut Nærum. Knut prøver ut de forkjellige litterære genrer, eller sjangere som det nå heter. Han har mange morsomme poeng.

14.02. – «Det norske folks bedrøvelige liv og historie» av Odd Børretzen. Varm og svart oppsummering av norsk historie, slik bare Odd Børretzen kan gjøre det.

12.02. – «Restauranten der universet slutter» av Douglas Adams. Oppfølgeren som ikke klarte å fortsette der første boka slapp. Det er mye lek med ord og bilder, men jeg klarer ikke helt å se humoren i det. Jeg tror det ville ha vært mye morsommere om jeg hadde lest boka på engelsk og hatt det som morsmål.

11.02. – «Dinas bok» av Herbjørg Wassmo. Gjenlesing og oppfrisking til filmen. Jeg ser Dina bedre denne gangen. Hun har opplevd mye og handler deretter.

05.02. – «Trist som faen» av Ari Behn. Hmmm… hvorfor fikk han terningkast 6 i Dagbladet? Jeg innrømmer ærlig og oppriktig at jeg skjønte ikke alle novellene han skrev. Mange var kryptiske, og de jeg begynte å forstå innholdet av, sluttet før de hadde begynt. Det er en tynn bok, både bokstavelig og litterært.

05.02. – «4.50 fra Paddington» av Agatha Christie. Tittelen fristet meg siden jeg har vært på Paddington station i London flere ganger. Christie kan sammenlignes med en Grandis (pizza Grandiosa), bøkene har en grei innholdsfortegnelse, ingen ukjente faktorer, løsningen er så enkel at den lett glemmes og «alle» liker det.

04.02. – «Den siste glæde» av Knut Hamsun. Et utested i Bodø har tatt sitt navn boka, og jeg har lenge lurt på hva navnet viser til. Er det en gammel manns følelse av å være forelsket i en ung dame? Eller er det hans forelskelse i ideen om «Kvinnen»?

29.01. – «Beatles» av Lars Saabye Christensen. Gjenlesing av fordums pensum fra videregående skole. Den var mye morsommere å lese nå, siden jeg har flere referansepunkter enn da jeg var 16 år. Boka er fullpakket av gode historier om denne kameratgjengen i Oslo.

08.01. – «Slangebæreren» av Unni Lindell. Detektiven er en sliten, middelaldrende, fraskilt mann med barn. Boken peker tydelig på en mulig morder, men midt i handlingen er det lett å se at ting ikke stemmer, så det er det ut på leit etter en ny.

03.01. – «Aftensang» av Ed McBain. Etter utallige medlemsskap i forskjellige bokklubber, er det ikke alltid at jeg har husket å avbestille månedens bøker. Dette var en av dem. Jeg syntes det var vanskelig å skille mellom flere av de sentrale personene, men etterhvert blir det enklere – og jeg får forståelsen av at alle har sine svin på skoen. Grei kriminalroman.