2002

Bøker jeg har lest i 2002:

22.12 – «Hilal» av Torgrim Eggen. Det tok en stund før jeg skjønte at dette er en fremtidsroman. Jeg lurte lenge på hva slags genre den var skrevet i, men jeg slo meg til ro med en slags blanding av umulig/mulig kjærlighet, kriminal, religion, urban skildring i en ennå ikke opplevd fremtid. Torgrim har et godt språk og viser en dyp respekt og forståelse for islam. Anbefales på det varmeste for de som tror at muslimene-tar-over-Norge-og-vi-må-stoppe-dem-med-kristendommen.

11.12 – «En hunndjevels bekjennelser» av Fay Weldon. Jeg så filmen for mange år siden, og syntes den var ganske så underholdende, men etter å ha lest boka, vet jeg at filmen aldri uttrykte Ruths intrikate og djevelske hevn over utro ektemann og elskerinne. Weldon forteller i detalj alle utspekulerte planer som blir gjennomført av hovedpersonen. Ruth sier selv på slutten «Jeg er en vits som er blitt alvor!» Boka er morsom og skremmende.

19.10 – «Gift» av Alexander Kielland. Gjennom historien om Abraham Løvdahls familie, skolegang, konfirmasjon, venner og forelskelse, kritiserer Kielland skolesystem og kristendompraksisen i hans samtid. Boken beskriver godt latinskolen, kvinnesyn og den frie tanke. Mensa rotunda!

29.09 – «Vita Brevis» av Jostein Gaarder. Florias brev stilet til kirkefaderen Augustin er nokså anklagende mot ham, hans filosofi og levemåte. Gaarder klarer gjennom Augustins elskerinne, å rette kritikk mot hans verk «Bekjennelser» på en veldig finurlig og kjærlig måte. Er brevene ekte?

18.09 – «Uten ekko» av Anne Holt. Jeg klarte nesten ikke å legge fra meg boken, før jeg hadde fått trådene noenlunde samlet. Det er spennende – en av Holts beste. Hanne Wilhelmsen er ikke lenger høy, tynn og mørkeblond, men ei litt mindre, litt mørkere, med litt lengere hår og briller.

11.09 – «De dødes tjern» av André Bjerke. En klassisk kriminalgrøsser som er verdt å f? med seg. Det er lett å oppdage hvem som er morderen tidlig i boka, men drivkreftene som ligger bak er noe søkt og litt unaturlig.

07.09 – «Sørgekåpen» av Unni Lindell. Det skrives om venninner og hvordan de kan være seg i mellom. Det får meg til å tenke på hvordan venninnebegrepet ble brukt da en jentegjeng i Nordland solgte venninna si for å få penger til godter … Boka handler litt om det samme, å ha noen å være sammen med. Den er sår til tider. Og morderen er, etter god gammeldags krimoppskrift, den man minst forventer.

20.08 – «Dronningen sover» av Ingvar Ambjørnsen. En tynn bok om to fete, fulle mennesker som elsker hverandre fra hver sin etasje. Alt skjer i løpet av en natt med mange tilbakeblikk, og det som driver historien er hvordan alt ble som det ble. Ambjørnsens fortellerteknikk er utsøkt, men slutten er noe forvirrende. Jeg har et par teorier, har du noen, vil jeg gjerne høre.

20.08 – «Dreamcatcher» av Stephen King. Etter nesten 700 sider lurer jeg litt p? hva som egentlig skjedde. Var ufoene virkelig eller skjedde det bare i hodene p? de som ville tro? Eller var det rett og slett et symbol p? stoffmisbruk og alkoholisme? King beveger seg sterkt over p? det psykologiske plan, men til gjengjeld beskriver han i detalj hvordan f.eks. «the shit-weasel» ser ut og dens gj?ren og laden … Han skulle ha konsentrert seg mer om guttegjengen, framfor militærstrategier.

15.08 – «August» av Knut Hamsun. August er så irriterende positiv og optimistisk til den nye tid! Men både jeg som leser og hans motsetning, Pauline, vet at alt er ikke så enkelt som han vil ha det til. Det er skal mer enn en sildemelsfabrikkbygning til for at Polden er industrialisert. Men det er akkurat den viten som driver handlingen framover og gjør det til en morsom lesning.

02.07 – «Sult» av Knut Hamsun. Sulten på det fysiske og psykiske plan er det sentrale, og den påvirker hovedpersonen så mye at hans handlinger blir surrealistiske, ja nesten ufordragelig. Han kaller seg forfatter, men skriver ikke nok (bra nok) til å livnære seg som det. En av Hamsuns beste.

15.06 – «Veiene møtes» av Anne Karin Elstad. Den siste av 4 bøker om slekta Innhaug, der alt går bra til slutt. Alle menneskene sier de riktige ordene på riktig plass. Jo, det er en god slektsroman der man kan følge den matriarkalske linjen, de harde konfliktene og de mjuke tankene.

03.06 – «Hvite tenner» av Zadie Smith. Litt rotete bok der det er vanskelig å se hvor trådene skal samles til slutt, men det er absloutt spennende å lese hvordan vennskap, på tvers av opprinnelse, religion, politisk ståsted, yrke og økonomi, preger de forskjellige livene vi får møte.

18.05 – «Albertine» av Christian Krogh. Jeg oppfatter Albertine som naiv og viljeløs, sterkt formet av datidens samfunn. Krogh maler fram en trist menneskeskjebne, og retter skarp kritikk mot hvem som straffes i prostitusjonssaker. Anbefales!

23.04 – «Markens grøde» av Knut Hamsun. Den blir omtalt som hans storverk, og det kan jeg skrive under på. Hans måte å skrive og beskrive mennesker og natur er godt brukt i denne boka. Handlingen foregår i et meget bedagelig tempo, og siden det er ei mursteinsbok, ble den lest i 2 omganger. Den ble påbegynt i 1997, men avsluttet nå i 2002.

09.04 – «Mysterier» av Knut Hamsun. Tittelen lover mye og hendelsesforløpet legger opp til en slags kriminalroman, men jeg sitter ennå igjen med mange spørsmål. Hvem er egentlig Nagel som vandrer rundt i sin gule dress? Og hvem drepte herr Karlsen?

09.03 – «Rødstrupe» av Jo Nesbø. Dette er andre romanen av ham jeg leser, og jeg blir mer og mer imponert hvor mye han kan i tillegg til å synge og skrive sanger. En ting er å drive researcharbeid om den 2. verdenskrig, en annen ting er å skrive om de som var med på «den gale siden». Det ligger tidlig i kortene at en av hovedpersonene har falsk identitet, og da gjelder det bare å finne ut hvem som utgir seg for å være hvem.

09.03. – «Nytt rotfeste» av Anne Karin Elstad. Den 3. slektsromanen i denne serien på 4. Magret får det ikke enklere enn sin mor, og som «moderne kvinne» klarer jeg ikke helt å være enig i hennes valg. Men i og med at dette skjer i en helt annen tid og på et helt annet sted (Trøndelag og nordvest i Norge), så er egentlig Magret ei reflektert kvinne som kan stå for hennes valg i livet.

03.02. – «Magret» av Anne Karin Elstad. Den 2. slektsromanen i en serie på 4. Hevnmotivet er sentralt etter en barndom full av mobbing og utestenging. Hun følger ikke hjertet, ei heller de matereielle goder, noe hun senere angrer dypt på. Jeg skjønner drivkraften og motivene, men jeg klarer ikke helt å identifisere meg.

06.01. – «Folket på Innhaug» av Anne Karin Elstad. Den 1. slektsromanen i en serie på 4. Oline opplever sin store kjærlighet og må ta konsekvensene av dette. Boka er gripende og godt fortalt.

04.01. – «Fakta om Finland» av Erlend Loe. Historien flyter, både innholdsmessig og bokstavelig. Den handler om vann og vannet blir beskrevet i lange assosiasjonsrekker med mange kommaer. Tråden som binder vannet sammen er meget tynn, nesten vannaktig. Det er en lettlest bok med liten menneskeinnsikt. Litt skuffende…