2003

Bøker jeg har lest i 2003:

17.11 – «Drømmen om Narnia» av C. S. Lewis. Dette er gjenlesing av barndommens magiske verden . ”Drømmen om Narnia” er den første av sju bøker i Narnia-serien, kronologisk sett, men ble publisert som den sjette. Lewis bruker et enkelt språk med mange metaforer som gjør at boken kan leses på flere nivå. Narnias skapelse har mange likhetstrekk med skapelsesberetningen i bibelen, noe som er naturlig, siden forfatteren selv var kristen. Likevel, og dette understreker jeg, kan boka og serien leses uten å reflektere over den kristne troen. Den er lettlest og inneholder mange forklaringer og overraskelser til de andre bøkene. Jeg gleder meg til å oppdage dem på nytt! Les mer her.

29.11 – «Om mus og menn» av John Steinbeck. Dette er ei sterk skildring om to menns, George og Lennies, forhold til hverandre. De er g?rdsarbeidere som reiser sammen i California etter den store depresjonen. Av utseende er de rake motsetninger til hverandre, George er liten og kvikk, mens Lennie er stor og tilbakest?ende, men de har en felles drøm: å eie deres egen gård og jord. En meget bra fortelling om ensomhet og håpløshet. Les mer her.

25.11 – «Elskede Poona» av Karin Fossum.
«Elskede Poona» er en kriminalroman med et mord og en etterforskning, men det er også ei skildring av hva som skjer med et lokalsamfunn som innvaderes av noe fremmed, og hvordan det lukker seg for å beskytte sine. Karin Fossum skriver meget bra, men mangler det jeg krever av ei god krimbok: motivet må forklares. Dette, i tillegg til at det er altfor mange løse tråder, trekker ned karakteren, men boka er absolutt engasjerende. Les mer utfyllende omtale her.

19.10 – «High Fidelity» av Nick Hornby.
Dette er definitivt ei guttebok, men veldig morsomt å lese for oss jenter. Den gir oss gutters enkle, men likevel kompliserte tanker om meningen med livet: å finne ei jente og lage en musikkassett til henne. Mer omtale her.

19.10 – «Som i et speil» av Gunnar Staalesen. Privatetterforsker Varg Veum er tilbake etter sin siste sak i boka «Skriften på veggen». Denne saken forfølger ham inn i «Som i et speil», i tillegg til at han får nye oppdrag. En dødspakt fra 1957, et forsvinningsnummer i nåtiden, et skip med mystisk last, et rederi, trekanter og sjalusi er noe av det som kommer frem etterhvert som Veum nøster opp trådene. Henger de sammen? Kan de danne et nøste? Tittelen peker på en overraskende slutt. Speil viser verden speilvendt, de forvrenger den. Mer omtale her.

10.10 – «En sjømann går i land» av Aksel Sandemose. Espen Arnakke fra Jante i Danmark er på leting etter anerkjennelse og kjærlighet – oppnår han ikke det han forventer, flykter han fra å mislykkes. Selv om Espen ønsker å fri seg fra det som har skjedd tidligere ved å reise til nye steder, innhenter fortiden ham i drømmene og påvirker hans valg og væremøte. Hans forsøk på å passe inn og bli til noe, gjør at vi kjenner oss så godt igjen – alle som er og har vært ungdommer på søken etter identitet. Les mer her.

23.09 – «Harry Potter og de vises stein» av J. K. Rowling. Forfatteren tar et klassisk scenario i fra britisk barnelitteratur: halvvoksne barn som går på kostskole – og snur det opp ned. Vanligvis skjer de spennende episodene i feriene, mens i Rowlings serie skjer magien på selve skolen. Som barnebok er den absolutt underholdende. Den handler om mot, sannhet, selvsikkerhet, om drømmer og forskjellige måter å realisere dem på, og ikke minst vennskap. I tillegg kaster Rowling nok tryllestøv på historien til å gjøre den spennende. Som voksenbok er det mange tomler ned. Les mer her.

16.09 – «På gjengrodde stier» av Knut Hamsun. Dette er Hamsuns siste bok, der han går igjennom hans egen arrestasjon, rettssak og opphold på institusjoner fram til Høyesteretts dom i 1948. Boka omtales ofte som hans forsvarstale, og jeg trodde lenge det var en rettferdiggjørelse av hans politiske standpunkt. Etter å ha lest den, skjønner jeg at han vil tilbakevise diagnosen «varig svekkede sjelsevner». Han innrømmer at han er nesten døv, ser dårlig, har høyt blodtrykk og lider av afasi – men er fremdeles åndsfrisk og har flere historier å fortelle. Les mer omtale her.

09.09 – «Blodig helg» av Helen Zahavi. Boken er provoserende, kvalmende, kraftfull og nøktern – på samme tid. Likevel får forfatteren oss til å føle Bellas sinne, og til slutt står vi å heier på henne. Det er brukt mye svart humor, spesielt i dialogene. Jeg kunne gjerne ha tenkt meg snerten i Bellas tunge og hennes handlekraft. Kanskje det er en liten Bella i meg? Anbefales ikke for sarte sjeler! Les mer her.

08.09 – «Babettes gjestebud» av Karen Blixen. Hvem er Babette? Hvorfor kan noen bruke en formue på å lage et kulinarisk festmåltid nesten ingen skjønner å nyte? Selv sier hun at «en stor kunstner er aldri fattig». Blixen har i denne novellen beskrevet kjærligheten for kunsten og livet. Alle lever for noe, Babette for maten, Papin for sangen, Martine og Philippa for å hjelpe andre mennesker i deres søken etter det rene, og generalen for selverkjennelsen. Det er en lettlest novelle med enkelt språk, men med dype tanker. Vel verdt å lese en kveld i høstmørket. NB! Må ikke leses på tom mage! Les mer.

04.09 – «The Eyes of the Dragon» av Stephen King. Boken har alle de klassiske eventyrelementene med: en god konge, en vakker og elsket dronning, en god prins, en slem prins og en mektig trollmann. Men hva er så originalt med det? Vel, den gode kongen er svak, den vakre dronningen er en intelligent og sterk kvinne som har viet hennes liv til å lære hennes eldste sønn til å bli en ærlig og omtenksom gutt, fullt klar over hans ansvar som en konge og beskytter i fremtiden. Den slemme prinsen er et trist og neglisjert barn, og trollmannen … er rett og slett ond. Det er forbløffende å se hvordan King klarer å forandre de velkjente karakterene til å bli noe helt annet, han forandrer rett og slett det vakre eventyret til en spennings- og skrekkroman. Mer her.

28.08 – «Trollmannens hatt» av Tove Jansson. Mummifamilien har en eventyrlig sommer, og sammen med dem får vi oppleve overnatting i telt og grotte, båtturer, fiske, badeliv og fest. Spenningen starter da mummitrollet og vennene hans finner den store flosshatten til trollmannen. Vann blir til saft, eggeskall blir til skyer som det går an å fly med, og en dag blir hele mummihuset til en jungel. Og ett eller annet sted ute i universet er trollmannen og leter. Han rir fra planet til planet på den svarte panteren sin. Men aller farligst er Hufsa. Dette er en bok som passer for «barn» i alle aldre, og bør leses om sommeren eller når man lengter etter den.

18.08 – «From a buick 8» av Stephen King. Noen spørsmål har simpelthen ikke noe svar, og det er muligens det Stephen King prøver å fortelle. Ulempen er at han bruker flere hundre sider for mye på det! «From a buick 8» sentreres rundt menneskene som jobber i tropp D i Statler, Pennsylvania, som etter tur forteller hva de vet til en ung gutt som går på high school. Karakterene er velutviklet, og deres personlighet blir beskrevet gjennom deres reaksjoner på bilen som står i hall B i bakgården. Leseren blir kjent med dem gjennom deres fortellinger om den gamle Buicken. Likevel mangler de noe som gjør at jeg ikke klarer å identifisere meg med dem. Større omtale her.

01.08 – «Jonas» av Jens Bjørneboe. Samtidig som Jens Bjørneboe var lærer på Steinerskolen, tok han et kraftig oppgjør med det norske skolesystemet i sin bok «Jonas». Jonas rømmer hjemmefra fordi skolens overlærer vil ta ham ut av klassen og plassere ham på en spesialskole, med den begrunnelse at han som 8-åring ennå ikke kan lese. Vi følger Jonas i hans møte med forskjellige undervisningsformer og mennesker, og ser hvor tydelig det virker inn på hans utvikling. Glimrende fortellerkunst! Alle som husker at de har gått på skole: Les den! Mer om den her.

15.07 – «Svarte sekunder» av Karin Fossum. Krimbøker passer i sommervarmen. De har en passe mengde personer, et kjent handlingsforløp og er lette å ta igjen etter en liten pause. Slik er det også med «Svarte sekunder», men den som har begått den kriminelle handlingen avslører seg så altfor raskt. Forfatteren prøver selvsagt å avlede oppmerksomheten men forskjellige krumspring, men det blir bare halvhjertet. Dette er den nyeste boka i Konrad Sejer-føljetongen. Likevel er den et alternativ blant annen kiosklitteratur.

07.07 -«Vildanden av Henrik Ibsen. Hvor mye sannhet tåler vi? Ønsker vi å vite absolutt alt? «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar De lykken fra ham med det samme,» er doktor Rellings kommentar på Gregers livsoppgave. Han ønsker å åpne Ekdals øyne for hvem personene rundt ham egentlig er. Hele hans familiesitasjon kan sammenlignes med villanden som holdes i fangenskap på loftet. Les mer her.

30.07 – «Bibelen 2» av Are Kalv?. «Hallo i uken»-teamet er med på å framføre tekster og sanger i opplesingen av «Bibelen 2». Denne tilføringen gjør at vi nå kan høre hvilken dialekt Jesus og hans nye disipler snakker. Ulempen er å ikke kunne beskue Steffen Kvernelands bilde av historien. Are Kalvøs vestlandske oppvekst var nok preget av bibelopplæring på en eller annen måte, og dette behandler han med stor respekt i sin humoristiske beskrivelse av Jesu tilbakekomst på Lærenskog våren 2002. Han retter derimot mange spark mot de kristne, politikerne, media og samfunnstrender. Kjempemorsom!

14.06 -«Den fordekte mr. Ripley» av Patricia Highsmith. For en drepende kjedelig oppfølger til «Den talentfulle Mr. Ripley! Jeg bruker ikke å avslutte en bok før den er ferdig, men jeg hadde veldig lyst til det denne gangen. Tom har blitt eldre, giftet seg med datteren til en kjent millionær, fått husholderske og bosatt seg i et vakkert steinhus i Frankrike. Alt dette er han villig til å satse for å være med på en kunstsvindel i London. Maleriforfalskninger, forkledninger, mistanker og mord – joda, alle ingredienser er med, men drivet fra den første boka mangler. Det tar lang tid før noe i det hele tatt skjer, og da det først hender noe, utmales det i det kjedsommelige. Mer omtale her

05.06 – «Den talentfulle Mr. Ripley» av Patricia Highsmith. Patricia Highsmith skildrer livet ved den italienske landsbyen Mongibello i Italia så livaktig, at leseren selv får lyst til å kunne oppleve et slikt sted. Trapper, terasser, drinker, bohemtilværelse, sol og strand. Både Tom og jeg henrykkes av dette livet, Tom så mye at han kan drepe for å kunne nyte det fortsatt. Han bruker hele sitt talent til dette formål – å bevare det behagelige livet. Til tross for sin beregnende og samvittighetsløse natur, får forfatteren oss til å sympatisere for Toms handlinger. De manipulerer følelsene våre, og får oss til å synes de andre fikk som fortjent! Les mer her.

25.05 – «Sirkusdirektørens datter» av Jostein Gaarder. Petter, også kjent som lille Petter Edderkopp, spinner små historier rundt det han ser og opplever – og som små kinesiske esker, åpner boka seg med fortellinger inni fortellingen. De er underfundige og stiller etiske spørsmål. Hovedhistorien om Petters barndom begynner meget bra, jeg ser for meg en veslevoksen Elling som betrakter verden utenfra, men da han i voksen alder begynner han med forfatterhjelpen tipper det over. Jeg ser ikke sammenhengen, akkurat som i «Sofies verden». Gaarder er flink til å formidle ideer og sette igang tankearbeid, men mangler det som gir liv til en lengere roman. Han hadde et godt plot, «sirkusdirektørens datter» som fortelles 3 ganger i løpet av boka, men lar det renne ut i ingenting. Mer omtale her.

18.05 – «Et godt menneske» av Nick Hornby. Hva gjør du når du oppdager at du er gift med Jesus Light, en iverksettende idealist som vil forandre verden? Løsningen hans er ikke storpolitiske eller økonomiske endringer, slik som Katie mener er det mest fornuftige, men forandringer i det enkelte menneske. Et godt menneske lever ikke i overflod, utestenger ingen, sladrer ikke, vil ingen ondt. Vi kjenner igjen alle disse prinsippene, men David, Katies ektemann, begynner å praktisere dem bokstavelig. Det er irriterende, men greit nok. Verre er det, ja faktisk uutholdelig, da han vil at familien og nabolaget skal følge etter. Boka er lettlest og underholdende, men jeg tror ikke det er Hornbys beste – da er hans forfatterskap i alle fall oppskrytt! Mer her.

10.05 – «Det sjuende møte» av Herbjørg Wassmo. av Herbjørg Wassmo. Den har stått lenge i bokhylla, men når jeg endelig åpnet første side, var det vanskelig å legge den fra meg. Et tilfeldig møte mellom to barn, gjør at de følger dragning mot hverandre resten av livet. «Å trur du e mitt menneske, Rut. Ikkje for at æ ska eie dæ, men for at tankan mine skal bære dæ gjønna alt. Sorgan også.» sier Gorm til Rut. Livets omstendigheter gjør at de aldri er fri til å møtes som hele og fulle mennesker. De er fra to forskjellige verdener. Rut, emissærens datter, er fra øya og ønsker åå komme seg vekk fra folkesnakk og fordømmende blikk. Gorm, sønn av byens beste klesbutikkeier på fastlandet, vet ikke om han ønsker å arve farens ansvar. Og hva vil skje etter Rut og Gorms sjuende mæte? Mer om det her.

25.04 – «Dukken i taket av Ingvar Ambjørnsen. Ingvar Ambjørnsen ser igjennom en kvinnes, Rebekkas, øyne. Hevnen driver henne til å bosette seg på Sørlandet og infiltrere familielykken i Stjernestien. Hvem hun vil hevne og hvorfor kommer ikke i klartekst før midten av boka. Og det er nettopp dette som driver handlingen fremover – uvissheten og alt det forfatteren lar oss lese mellom linjene. Språket er spenstig og overlater mye til fantasien. Hvem er offer og hvem er gjerningsmann? Les mer her.

20.04 – «Evas øye» av Karin Fossum. Som tittelen sier er det noe Eva ser som er utl?sende for den kriminelle handlingen som blir begått. Eva er kunstner. Hun maler lagvis farger fra hvit til svart, for deretter skrape fram nyansene hun vil ha på lerretet. Siden hun lever i en asketisk sort/hvitt-tilværelse, blir hun lett fristet av barndomsvenninnen Majas nye bekymringsløse liv. Hennes valg får fatale følger, og Konrad Sejer får 2 mord å oppklare. Som mange andre krimbøker har også denne overraskende avsløringer på slutten. Riktignok ikke helt uventet, men likevel gode. Grei og lettlest. Mer om den her.

09.04 – «Populærmusikk fra Vittula» av Mikael Niemi. Hovedpersonen Matti forteller underfundige, morsomme og sære historier fra barndommen som jeg heller vil sammenligne med Odd Børresens «Min barndoms verden», etterhvert kommer puberteten og ungdomstida med alt det innebærer. Innholdsmessig tar han opp spennvidden mellom by og bygd, nord og sør, religion og alkohol, Sverige og Finland, familie og venner, gutter og jenter, ung og gammel. Og hvert kapittel egner seg for høytlesing. Mikael Niemi skriver morsomt, men han har en svart humor – et overlevelsesinstinkt man får hvis man vokser opp på en plass som Pajala. For alle som har husker hvordan det var å vokse opp: kos deg med boka! Mer omtale her.

01.04 – «Salme ved reisens slutt» av Erik Fosnes Hansen. Vi vet hvordan det gikk med Titanic 15. april 1912, da alle h?pene om framtiden druknet med «the Ship of dreams». Det er dette som er utgangspunktet i historien om de 7 musikerne som spilte på dekket da skipet synker. Det er ikke en bok om Titanic, selv om vi får vite en del om det yrende livet på båten fra 10. til 15. april, men settingen kunne gjerne ha vert en annen. Hovedpersonene er oppdiktede. Det som er spesielt med den settingen som Erik Fosnes Hansen har valgt, er at vi kjenner slutten, men ikke det som skjedde før. Det som binder historiene sammen er reisen på Titanic – og at hovedpersonene selv er på sitt livs seilas, de har gjort et oppbrudd med fortiden og er på vei mot noe nytt. Og de står sammen helt til siste slutt. Mer omtale her.

18.03 – «Kakerlakkene» av Jo Nesb?. Kriminalbokas tittel viser til hovedpersonens refleksjoner at for hver synlige kakerlakk, er det minst 10 andre i det skjulte. Hvem som er de skjulte kakerlakkene er litt vanskelig å få grep på. Jo Nesbø spinner mange tråder om aktuelle tema som politikk, økonomi, kommunikasjon, prostitusjon, pedofili og ikke minst: mord, men klarer ikke å nøste opp alt i samme nøste. Scenen er Thailand. Jeg liker forfatterens reiseskildringer. Selv om jeg aldri har vært i Thailand, kan jeg levende forestille meg landets hete klima, kroppssvette, fremmede lukter, støyende trafikk og spesielle mat. Selve handlingen har et driv som gjør at boka er lettlest, i tillegg til at den er delt inn i små kapitler, noe som gjør at «jeg skal bare lese litt til». Les mer her.

09.03 – «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij. Etter å ha lest gjennom 754 sider, lurer jeg fremdeles på hvorfor Raskolnikov drepte? Hva var drivkraften som gjorde at han lot øksa falle? Jeg synes ikke forfatteren er klar på dette – og det er kanskje det som gjør denne romanen så stor. Et drap sjokkerer oss og krenker grunnleggende verdier. Det er ei moralsk krise og ei krise for fornuften. Dermed setter vi i gang forsvarsmekanismer der vi leter etter egenskaper hos morderen som skiller ham/henne fra oss. Det er her forfatteren gjør et mesterstykke. Han lar oss bli kjent med Raskolnikovs desperate og deliriske feberfantasier, hans tro og tvil, hovmod og fortvilelse, både før, under og etter drapet. Det gjør mordet så fryktelig nært. Morderen trer fram som et normalt menneske – altså normale mennesker kan bli mordere. Les mer her.

29.01 – «Døde menn går på ski» av Knut Nærum. Nærum har lest både Berhard Borge og Agatha Christie. Dette er et lukket rom mysterium, krim, psykoanalyse, overnaturlige hendelser med samtidshumor på Nærumnivå. Bare gled deg til slutten. Hvis boka ikke har lest ennå, bør den leses i påska.

24.01 – «Everything’s eventual – 14 dark tales» av Stephen King. Dette var en skuffelse. Nå bør herr King skjerpe seg og begynne å skrive noe mer skremmende spennende! Han skriver riktignok korte noveller denne gangen, men jeg må innrømme at noen var faktisk drepende kjedelige, og jeg gledet meg til å bli ferdige med dem, for å kunne starte på en ny. Noen perler var det. Jeg likte «Everything’s Eventual», «The Feeling, You Can Only Say What It Is in French», «1408» og «Riding the Bullet». Her klarer han å skape troverdige mennesker, stemning og driv i historien. Jeg tror Stephen King bør holde seg til roman-form.