2005

Bøker jeg har lest i 2005:

23.11 – «Stillheten» av Jens Bjørneboe. Trilogien ”Bestialitetens historie” avsluttes med ”Stillheten”. Rettstjeneren fører sin siste protokoll i Afrika. I samtaler med sin venn Ali, en muslim, er det en meningsutveksling om menneskenes grusomme historie mellom en europeer og en ikke-europeer. ”Stillheten” konsentrerer seg om utbredelsen av kristendommen for å legitimere kolonialiseringen og torturen som ble brukt for oppnå det. Jeg liker godt hans håndtering av det ondes problem, Guds eksistens og menneskenes ansvar. Det jeg ikke liker er hans hopping fra enkelte tema uten synlige poeng. Har du god tid: les ”Bestialitetens historie”. Det er ingen hyggelig lesing, men nødvendig.

24.10 – ”Kvinnen i kjøleskapet” av Gunnar Staalesen. Arne Samuelsen etterlyses av hans mor, da han ikke gir lyd i fra seg etter å ha kommet i land fra oljeplattformen han arbeider på. Varg Veum settes på saken og etterforsker miljøet rundt Samuelsen. Da leiligheten skal tas i nærmere ettersyn, dukker det opp en hodeløs kvinnekropp i kjøleskapet. Dette er 4. bok om og 4. sak for Varg Veum. Staalesen har blitt trygg på Veum, kanskje litt for trygg, og dermed blir boken litt kjedelig. Til tross for overraskende slutt, drar en del av hendelsene ut i det lengste. Likevel et greit tidsfordriv.

02.10 – ”Snø vil falle over snø som har falt” av Levi Henriksen. Boka eksploderer i begynnelsen, med begravelse, griseslakt og et innbrudd – og så blir det stille. Forfatteren fletter inn en gryende kjærlighetshistorie, noen morsomme hendelser, men alt er rolig, helt til de siste sidene der historien akselererer og avslører det ene etter det andre. Tidligere anmeldelser av boka skilter med en krimgåte, og mine forventninger er deretter. Jeg savner drivet en kriminalroman har – denne er litt stillestående. Forbrytelsene i denne boka er mer en ytre ramme. Forfatteren konsentrerer seg om Dans indre reise i nåtiden, tilbake og en mulig framtid.

05.09 – ”Sirkelens ende” av Tom Egeland. For over 20 år siden leste jeg litt i dokumentarboken «Hellig blod, hellig gral». Det var først da jeg leste ”Sirkelens ende” jeg skjønte hvilken stor konspirasjonsteori som kunne veves ut av dette. Arkeologen Bjørn Beltø får en flik av denne teorien i fanget, da han kommer over et relikvieskrin under en utgraving på Værne kloster. I jakten på å finne ut hva skrinet inneholder, forfølges han av SIS – en vitenskapelig organisasjon med base i London. Innholdet kan sette hele den kristne verden på hodet! Det blir et møte med gamle arkiver, hellige manuskripter, myter, hemmelige broderskap, sin egen families fortid og en damehistorie.

18.08 – ”Tre kamerater” av Erich Maria Remarque. Robert, Otto og Gottfried er tre kamerater som har overlevd skyttergravene fra 1. verdenskrig. Vi møter den i Tyskland i 1928 da de eier et bilverksted, men må kjøre drosje i tillegg for å overleve. Da Robert møter Pat, en mystisk, ung dame, akselererer boka fra kameratskap til en kjærlighetshistorie.Bokens filosofi er å leve livet fullt ut og være tilstede i hvert øyeblikk, uansett om de er gode eller dårlige. Den siste setningen har fulgt meg siden jeg ble ferdig med boken. Hvis jeg hadde vært Pat, skulle jeg ønske å ha en Robert Lohkamp ved min side.

28.07 – «De nye krimheltene: 12 noveller» samlet av Nils Nordberg (Redaktør). Dette fungerer som et slags leksikon over norske krimhelter, og jeg blir kjent med langt flere personer enn de kjente Varg Veum, Cato Isaksen og Gunnarstranda. Jeg likte mitt bekjentskap med Pernille og Rosalinde, Petter Eliassen og Morten Martens. Det jeg ikke liker ved noveller og novellesamliger er at møtet blir så altfor kort. Når man først har klart å sette seg inn i en historie, avsluttes den brått og gjerne med flere tolkningsmuligheter. I tillegg er det så lett å forveksle en novelle med en annen.

15.06 – ”Vanære” av J. M. Coetzee. Forfatteren gir et godt innblikk i dagens situasjon i Sør-Afrika etter apartheidregimet. Grensene mellom rett og galt er i stadig endring. Hovedpersonen David famler etter sin posisjon i samfunnet, og trenger seg på menneskene han omgås med. Da disse ikke vil motta hans velmenende råd, føler han seg overflødig i deres liv – og sitt eget. Dette skildres gjennom hans refleksjoner og samtaler med dem. Han opplever vanære og skam på flere plan.

25.05 – ”Alkymisten” av Paulo Coelho. Den spanske gjetergutten Santiago drar på en reise til Egypt for å finne en skatt, etter å ha fått tydet en drøm han har drømt to ganger. Det er en poetisk fabel som har en indre historie som ofte henviser til bibelske hendelser, alkymiens lære og filosofiske betraktninger. Til tider får den indre historien en slik overvekt at de ytre hendelsene med gjetergutten lider av progresjon. Dialogene er unormale og personene er flate og livløse, i tillegg til et naivt språkbruk. Den største svakheten med boka er oppleksingen av livets selvfølgeligheter: Følg drømmen din, lytt til ditt hjerte, det finnes ingen tilfeldigheter, skatten ligger der hjertet er, lev din historie o.l. som repeteres til det kjedsommelige.

24.04 – ”Kvinner om natten” av Tove Nilsen. En kvinnelig forfatter i 40-årene blir bortført av en drosjesjåfør i Oslo sentrum. Som i 1001 natt begynner hun å fortelle om seg selv, både sanne og oppdiktede historier, for å utsette den uunngåelige voldtekten. Hun får merke på livet at ord har makt. Kidnappingshistorien blir for svak. Nilsen klarer bare delvis å gi gode svar på hvem kidnapperen er, hvorfor han bortfører henne, hvordan han skal gjennomføre det og om hun kommer levende fra det. Språket er leservennlig og kanskje litt for hverdagslig når uhyggen og råskapen skal skildres.

13.03 – ”Kongsemnene” av Henrik Ibsen. Ibsen har brukt historiske personer i dette dramaet, og det er lett å se at han er fascinert av Skule jarls sjelekamp, fremfor Håkon som får alt i hendene. Da han spør skalden Jatgeir om hvor han kan finne noen ”som lyder meg uten vilje selv, – som tror usvikelig på meg, som vil holde seg innerst til meg i godt og ondt, som kun lever for å lyse og varme over mitt liv, må dø om jeg faller. Gi meg et råd, Jatgeir skald!” Og får til svar: ”Kjøp eder en hund, herre.” Der Håkon er elsket av folket er Skule er ensom, Håkon får sønner mens Skule får døtre, Håkon får en kongstanke – Skule låner den.

07.03 – «Nød» av Are Kalvø. Forfatteren er kjent for sin bitende satire, men dette er hans første skjønnlitterære bok som balanserer hårfint mellom det humoristiske og alvorlige. Fattigdom og nød er tema han behandler med respekt, men innimellom må man bare le høyt når han beskriver livets viderverdigheter. Av og til føles det som handlingen mangler en hensikt og virker litt langtekkelig. Hovedpersonen som har mistet dama og føler at jobben er meningsløs, henfaller ofte til 80-tallets nostalgi, og leter fremdeles etter det ekte engasjementet. Hans tvil og dårlige samvittighet forfølger ham gjennom hele boka og engasjerer ofte leserens egne refleksjoner.

20.02 –«Brave new world» av Aldous Huxley. I England år 632 etter Ford (som i Henry) styres verden av World State som vil at folket skal være så lykkelig som mulig. Dette gjøres ved å klone mennesker i fabrikker, der fostrene forberedes til et lagdelt kastesamfunn. Barndommen tilbringes på institusjoner med conditioning for å akseptere sin stilling. Et ungdommelig og promiskuøst liv leves, uten sykdom og elde, til man dør i 60-årsalderen. Familie, forelskelse, religion, kunst og kultur er forbudt, da de truer den stabile lykke. Smerte og depresjoner holdes i sjakk med stoffet soma. Et fabelaktig konsept som Huxley ikke helt klarer å innfri i romanform.

14.02 – «Pike med perleøredobb» av Tracy Chevalier. Da Griets far blir blind, må hun ut og skaffe penger som tjenestejente hos familien til maleren Johannes Vermeer i byen Delft. De lever et annet liv enn det hun er vant til, og i løpet av de 2 årene hun jobber hos dem, utvikler hun en stor lidenskap for malerier og mesteren selv. Fiksjon og fakta flettes nydelig sammen til en sår historie. På en enestående måte klarer Chevalier å tilnærme seg Vermeers liv og malerier gjennom en oppdiktet 16-årig jentes øyne. Hun tar utgangspunkt i maleriet ”Pike med perleøredobb”, Nederlands ekvivalent til ”Mona Lisa”, og fantaserer rundt denne jentas bakgrunn.

29.01 – «Lille tambur» av Kjell Ola Dahl. Drapet på Christine Ramm i et parkeringshus i Oslo og forsvinningen til kenyanske Takeyo har en sammenheng. Det er opp til Gunnarstranda og Frank Frølich i politiet å løse dette før journalist Lise Fagernes, som var den første til å oppdage liket av Christine i et parkeringshus. Språket og plottet skiller seg ikke ut, og blir dermed en ganske så tradisjonell krimfortelling. Hovedpersonene er heller ikke interessante nok til at man legger et stor engasjement i boka. Likevel bidrar Dahl med interessante refleksjoner over livet i den fattige delen av Kenya.

20.01 – «Den siste striden» av C. S. Lewis. Kong Tirian av Narnia er glad da han hører rykter om at Aslan har kommet tilbake etter flere hundre års stillhet. Han oppdager snart at ingen får se løven på nært hold, og en ape er hans talsmannen. Frykt og desperasjon sprer seg i Narnia. Eustace og Jill kommer fra vår verden for å hjelpe Tirian, men klarer de å kjempe mot den nye ondskapen? I den siste boka (av 7) i Narniaserien er det vanskelig å se bort i fra de kristne allegoriene. Apokalypsen har mange likhetstrekk med Johannes Åpenbaring og teksten er ladet med kristne forestillinger. Lewis’ underliggende budskap er å møte frykten, stå i mot urett og velge tro framfor sluhet.

16.01 – «Om forlatelse» av Ian McEwan. Da storebroren Leon kommer hjem på besøk sammen med en kamerat, steller søstrene Briony og Cecilia i stand et stort middagsselskap, der også de 3 søskenbarna som bor hos dem og nabogutten er invitert. Under middagen, den hete sommerdagen i 1935, skjer en forferdelig forbrytelse som mistolkes og får uante konsekvenser, helt fram til våre dager. Til tross for at boka mangler litt trøkk og bruker en mengde av ord for å beskrive en enkel handling, var det et eller annet som fengslet meg. Kanskje det var nysgjerrigheten om det finnes forlatelse for grusomme handlinger. Kan løgn tilgis? Kan historien omskrives?

09.01 – «Norsk litteraturhistorie: fritt etter hukommelsen» av Knut Nærum. Dette er rett og slett norsk litteraturhistorie fritt etter Knut Nærums hukommelse. Han skildrer samfunnet og det skrevne ordet fra steinalderen til 2001 og litt lenger. Der han har sviktende hukommelse eller kommer med kjedelige fakta, sper han på med morsomme og kreative detaljer. Så dette er absolutt en underholdende bok å få med seg hvis man har litt kjennskap til litteraturen som nevnes. Sett under ett er kvaliteten varierende. Slutten virker som å være et hastverksarbeid.

03.01 – «Rosmersholm» av Henrik Ibsen. På Rosmersholm bor Johannes Rosmer, enkemann og tidligere sogneprest, sammen med Rebekka West som pleiet Rosmers sinnsforvirrede kone, til hun druknet seg i Møllefossen. Johannes og Rebekka nærer en intellektuell og begjærløs kjærlighet til hverandre. De vil «gjøre alle mennesker i landet til adelsmennesker ved å frigjøre sinnene og lutre viljene». Klarer Rosmer å gjennomføre sin livsoppgave, selv når innflytelsesrike mennesker vender ryggen og fortiden innhenter ham? Dette er et av de mest sammensatte og vanskeligste skuespill jeg har lest av denne forfatteren. Jeg har lest det flere ganger, men får aldri helt tak på det. Det er mye som aldri sies direkte, men bare antydes vagt.