2008

Bøker jeg har lest i 2008:

16.10 – «Huset med den blinde glassveranda» av Herbjørg Wassmo. Tora bor sammen med moren og stefaren i Tusenhjemmet i et øysamfunn i Nordland. Hennes biologiske far var en tysk soldat som ble skutt under 2. verdenskrig. Ofte når moren jobber kveldskift på fileten, blir hun misbrukt av stefaren. Det eneste fristedet hennes er hos tante Rakel og onkel Simon, og etterhvert hjemme hos døvstumme Fritz. «Farligheten» og overgrepene er forferdelige, men ikke overskyggende. Beskrivelsene av nærmiljøet og de mellommenneskelige interaksjonene er fabelaktige. Bygdedyret ligger og lurer og holder folk nede.

09.10 – «Is-slottet» av Tarjei Vesaas. 11-årige Siss er lederen i jentegruppa, og da Unn kommer ny i klassen, vil Siss gjerne ha henne med. Hun er unnvikende, men etter en stund inviterer hun Siss hjem. De oppdager at de er like og har følelser de ikke har hatt før. Unn har en hemmelighet som hun ikke har fortalt til noen, men vil dele den med den nye venninna si. Siss føler ubehag og vil ikke høre. Morgendagen blir skjebnesvanger. Vesaas er på sitt beste i jentenes fascinasjon av isslottet. Unns opplevelser er så nær, og Siss’ savn er hjerteskjærende.

28.09 – «Rødby-Puttgarden» av Helle Helle. Søstrene Jane og Tine bor sammen i en blokkleilighet i Rødby i Danmark på 80-tallet. Begge jobber som ekspeditriser i parfymeavdelingen på ferga mellom Rødby-Puttgarden. Jane forteller om deres forhold til menn i nåtiden og gir sporadiske tilbakeblikk blir barndommen. Helles knappe og presise setninger, gjør at handlingen får et visst tempo, selv om det ikke skjer så mye. Jeg får på følelsen av at alle venter på noe, og det som skjer nå, ved bokens handling, er bare for å få tiden til å gå. Til tross for det lette språket, dialoger for det meste, ligger mørket og lurer.

23.09 – «Kniven på strupen» av Kjartan Fløgstad. Banksjef Gust. Heimstad blir skutt, og Ann Dante, Stegg Nerud og Bjørn Blakke stikker av med et helikopter fra industribyen Lovra. De går under jorden, samtidig som flere blir involvert i saken deres. Etterhvert viser det seg at det dreier seg om mye mer enn det man først trodde. Internasjonale handels- og finansforbindelser, både lovlige og ulovlige, har tilknytning til hovedpersonene. I ettertid er det blitt meg fortalt at det er en kriminal-satire og kritikk av 80-tallets jappetid. Tror nok jeg må lese boka en gang til, før jeg blir helt ferdig med den.

13.09 – «Kristin Lavransdatter – Husfrue» av Sigrid Undset. Husfrue er det andre bindet (av 3) i romansyklusen om Kristin Lavransdatter på 1300-tallet. Etter giftermålet med Erlend, flytter de til gården hans i Trøndelag. Hun får nøklene og ansvaret for å få Husaby-gården på stell, etter mange års vanskjøtsel, samtidig som hun føder 7 sønner og tar seg av Erlends to barn med Eline. Indre kvaler gjør at Kristin søker tilgivelse i botsgang og kristen fromhet. Erlend synes Kristin er for mye opptatt av familien og kristendommen, og begynner å interessere seg for storpolitikk, om hvem som skal styre landet. Deres samliv blir satt på flere prøver.

06.09 – «Erasmus Montanus eller Rasmus Berg» av Ludvig Holberg. Rasmus Berg kommer hjem til foreldrene på landsbygda, etter å ha studert latin i København. Han har endret vaner, skiftet navn til Erasmus Montanus og ønsker å disputere med andre lærde. Hverken storebroren Jacob, hans kommende svigerfar eller bygdefolket liker hans briljering i diskusjonsteknikk og naturvitenskapelige syn om at jorda er rund og ikke flat. Erasmus er ikke lett å like, han er egoistisk og mer opptatt av form enn innhold. Det viser hans bruk av syllogisme. Han er bruker to spektakulære premisser, men konklusjonen er ikke en logisk følge av premissene.

04.09 – «Vår ære og vår makt» av Nordahl Grieg. Nordahl Grieg svarer Bjørnsons tekst til sangen “Den norske sjømann” som inneholder tekstlinjen “vår ære og vår makt har hvite seil oss brakt”. Han retter en flengende kritikk mot skipsredernes utbytting av sjøfolk under 1. verdenskrig. Skuespillet er historisk viktig, men jeg synes forfatteren kunne ha brukt mer tid på å utvikle karakterene blant sjøfolkene, eller kuttet ned persongalleriet. Både de og konene/kjærestene deres blir en udefinerbar menneskemengde.

28.08 – «Alberte og Jakob» av Cora Sandel. Alberte Selmer vokser opp sammen med broren Jakob i et «fattigfornemt» sorenskriverhjem i Nord-Norge. Hun liker å lese og studere, men familien har ikke råd til mer enn sønnens utdannelse. Å gå hjemme sammen med moren for å lære seg å bli husmor, er en rolle hun ikke trives i, og blir skremt da hun oppdager at hennes venninner tilpasser seg. Gjennom Alberte forteller forfatteren at kvinner trenger ikke å gjøre det som er forventet av dem, «snart er det atter en dag» – men den blir hard. Likevel synes jeg det er mye utenomsnakk, og det tar litt for lang tid før dette kommer frem.

13.08 – «Kristin Lavransdatter» av Sigrid Undset. Kristin er oppdratt til et liv i gudsfrykt og til å bli et godt koneemne på 1300-tallet. Faren Lavrans er utadvendt og allvitende, mens moren Ragnfrid er tungsindig og omsorgsfull. I 15 års-alderen blir hun bortlovet til Simon Darre, men da Arne blir drept av Bentein for hennes skyld og lillesøsteren Ulvhild blir invalid, vil hun gå i kloster. Der treffer hun Erlend, en vakker mann med en fortid som ikke passer til Kristins liv. Hun trosser sin familie og venner, og de lover hverandre evig troskap, noe som de ikke kan eller vil se følgene av.

06.08 – «Constance Ring» av Amalie Skram. Constance lever i et ulykkelig ekteskap og nærer ingen varme følelser for den eldre grosserer Edvard Ring, og synes mye av det han gjør er motbydelig. Samlivet preges av en kjølig tone, og dagene fylles med selskaper og veldedighet. Både medisineren Niels Lorck og studenten Harald Meier begjærer henne og gjør tilnærmelser, noe Constance avfeier. Da hun oppdager at Edvard er utro og venter barn med tjenestepiken, vil hun skilles, men omgangskretsen hennes godtar ikke hennes avgjørelse. Hun kompromisser – men hvor lenge klarer hun å leve med et kompromiss som ikke holdes …

02.08 – «Semmelweis» av Jens Bjørneboe. Ignaz Semmelweiz er fødselslege og undrer seg over hvorfor dødeligheten er høyere på 1. avdeling som styres av leger og legestudenter, enn på 2. avdeling som styres av jordmødrene. Han finner ut at jordmødrene vasker seg i såpe og vann, mens legene mener det bare er kroppsarbeidere som trenger å vaske seg. I 1848 har han teorien mot barselfeber klar. Han bruker klorkalkoppløsning, som dotømmerne, på hender, sengetøy og instrumenter mellom hver pasient – og får drastisk nedgang på dødligheten. Dessverre er det ingen innenfor legevitenskapen og justisministeriet som anerkjenner hans metoder, og han må kjempe en innbitt kamp helt til hans død.

27.07 – «Synnøve Solbakken» av Bjørnstjerne Bjørnson. Torbjørn er født og oppvokst på Granlien-gården på skyggesiden av dalen. Fra farssiden har han arvet et voldsomt temperament og havner ofte i slagsmål, men stygg ordbruk er tillært av gårdsgutten Aslak. Synnøve bor på Solbakken, på den solfylte siden av dalen, og er både flink og vakker. Da Torbjørn ser henne for første gang i kirken som barn, må han kjempe om hennes gunst. Slik fortsetter det til voksen alder. Kan Synnøve temme Torbjørns natur? Spenningen er om Torbjørn klarer å holde seg unna slossing og banning, slik at Synnøve kan presentere ham for foreldrene sine.

04.07 – «Amtmannens døtre» av Camilla Collett. I amtmann Ramms hus på slutten av 1830-tallet, er det en felles oppfatning om hvordan et godt ekteskap skal være. De to eldste døtrene er gift, mens de to yngste døtrene Amalie og Sofie er i snart i gifteferdig alder. Da Georg Kold begynner som huslærer for Sofie og den yngste sønnen Edvard, finner Sofie etter hvert en sjelefrende i ham. Hun sliter mellom hjemmets og samfunnets krav og hjertets kall. I norsk litteraturhistorie er dette en etterlengtet og viktig bok da den kom ut i 1854 – en kvinnelig forfatter som protesterer mot den bestående oppfatning av kvinnerollen. Dette synes jeg blir overskygget av bokens mange kjedelige partier.

22.06 – «Bienes hemmelige liv» av Sue Monk Kidd. Lily vokser opp i visshet om at hun forårsaket morens død da hun var 4 år. På 14-årsdagen i 1964 følger hun den svarte barnepiken Rosaleen, som skal registrere seg som stemmerettsvelger. Hvite ungdommers provoserende oppførsel, gjør at Rosaleen havner i fengsel. Lily hjelper henne å flykte, og sammen rømmer de til en birøkterfarm drevet av tre søstre. Bakteppet er rasemotsetningene på 60-tallets USA, men det som driver boken frem, er Lilys søken etter morens minne. Ønsket om å vite hva som skjedde den skjebnesvangre dagen for 10 år siden, hvorfor moren hadde et bilde av en sort madonna og hvordan moren kunne forlate henne.

05.06 – «Hundehode» av Morten Ramsland. Asger forteller om sin familie, i fra den unge farmoren Bjørks møte med farfaren Askild i Bergen, frem til hun er døende på Jylland og vil fortelle hvor regnbuekrukken er nedgravd. Det viser seg etter hvert at Asger kommer fra en fargerik slekt, og hans egen barndom er full av fantastiske historier. Boka har mange hylende morsomme fortellinger, mens andre er så urealistiske at det virker helt usannsynlig. De er ikke kronologiske fortalt og krysser hverandre i tid, dermed kan det være litt vanskelig å vite hvor man befinner seg på tidslinja. Da Asgers slekt er ganske uoversiktelig, kunne et slektstre i begynnelsen eller på slutten av boken ha vært greit.

18.05 – «Gutten som hadde svar på alt» av Vikas Swarup. Ram Mohammad Thomas, som lever i slummen i Mumbai, vinner 1 milliard rupier i et nyoppstartet indisk TV-show som ligner på ”Vil du bli millionær”. Det viser seg at folka bak showet ikke har premien for hånden, og for å redde egen ære får de Ram arrestert for juks og bedrageri. Ram må overbevise sin advokat hvordan han kunne klare å svare rett på alt, til tross for manglende skolegang og familie. Swarups debutbok er herlig forfriskende! Man kan lese den sakte, nyte hvert kapittel for seg og le litt av disse karakterene som etter hvert trer frem. Eller man kan lese den raskt for å få med seg den spennende slutten.

11.05 – «Snømannen» av Jo Nesbø. Flere gifte kvinner med barn forsvinner fra Bergen og Oslo i et tidspenn fra 1980 til i dag (2004). Et av fellestrekkene er at det skjer ved årets første snø, og en snømann kan sees i nærheten av forsvinningsstedet. Kort tid etter førstebetjent Harry Hole får ansvaret for å lede etterforskingen, mottar han et anonymt brev undertegnet “Snømannen”. Allerede fra første side er jeg rett inne i handlingen, og klarer knapt å legge boka fra meg. Det eneste jeg kan sette fingeren på er at Jo Nesbø bruker mye energi på å lede leserne vekk fra den egentlige gjerningsmannen. Hvis man er observant kan man snappe opp viktige ledetråder tidlig i romanen …

09.05 – «Garman og Worse» av Alxander L. Kielland. Fortellingen sentreres rundt flere personer knyttet til Garman og Worses handelshus i Stavanger rundt 1880, og deres forhold til hverandre. Modernisering, klasseskiller, teologi og forvaltningen av den, ekteskap, utroskap, skole, kvinners plass i familien og karrieremuligheter er tema som tas opp. I begynnelsen har romanen et novellepreg, da de enkelte hendelser presenteres i et rolig tempo uavhengig av hverandre. Etter hvert flettes de i hverandre og når et klimaks når det brenner i skipsverftet. Rollene endres og de står overfor nye valg. Kiellands samfunnskritikk er skarp og velskrevet, og interessant når man vet at han selv har en overklassebakgrunn.

01.05 – «Blodføre» av Eskil Aasmul. NATO sender 8 maratonløpere inn i Sibir for å finne testsatelitten Early Eagle, som krasjlandet i dette området i 1985. Den første som finner titanboksen med hemmelig innhold vinner en stor pengepremie. Samtidig får NATO-konsulenten Talicia Jones i oppdrag å etterforske satelittstyrten. Etter hvert viser det seg at flere av løperne blir drept, og det dukker opp en mystisk mr. Kilroy, først som myte, senere i levende live. Forfatteren har et lettfattelig språk, og bruker mange av sine egne løpeerfaringer til å beskrive kappløpet over den sibirske taigaen. Det er mange navn å forholde seg til, og gir boka en treg start, der alle karakterene presenteres.

25.04 – «Røtter og føtter» av Thomas Hylland Eriksen. Hvem er jeg? Sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen drøfter identitet i en omskiftelig tid. Er det arv eller miljø – røtter eller føtter – som legger an føringen. Han stiller dette spørsmålet innenfor bl. a. ideologier, religioner, nasjonalitet/etnisitet, politikk, kjønn, kulturtradisjoner, medier og kjønn. Boken er inndelt i selvstendige kapitler som kan leses hver for seg. Jeg har alltid likt Hylland Eriksens lettfattelige assosiasjonsrekker. Her synes jeg det blir for travelt. Han rekker så vidt å komme inn på et tema, før han forlater det, uten å utdype påstandene. Derfor er dette en enkel bok å lese, men også å legge fra seg.

06.04 – «Harry Potter og dødstalismanene» av J.K. Rowling. I det Harry fyller 17 år, ser det ut som Voldemort, mørkets fyrste, får overtaket i trollmannskrigen da han besetter de viktigste stillingene i trollmannsverdenen og begynner utrenskningen av gomper og grumser (personer uten rent trollmannsblod). Harry ser ingen annen utvei enn å oppfylle gamle rektor Humlesnurrs ønske om å finne malacruxene – Voldemorts splittede sjelebiter. Han slutter skolen før 7. året begynner og lever i skjul sammen med Hermine og Ronny. Her sloss han mellom tro og tvil på seg selv, Humlesnurrs liv og vilje, hans oppgave og venners offer. 7. og siste bok om Harry Potter.

28.03 – «Mennesket og maktene» av Olav Duun. Sekvensvis introduseres beboerne på Øyvære, et fiskevær ute i havgapet: den karismatiske frikirkemannen Helmer, enka Kari, morløse Borghild, sjømannen Torger, vidunderbarnet Roald, sjøtrollet Ludvik med flere. De trosser uværet som bygger seg opp, og prøver å stå han av så godt de kan da det blir brottsjø. Selv om det står en katastrofe rett utenfor stuedøren til øyboerne, er det interessant å lese hvordan de oppfatter hverandre. Duun får skikkelsene sine, nærmest i bisetninger, til å fortelle nedsettende ting i sladremodus om de andre. Som leser åpenbarer det seg flere menneskeskjebner, etter hvert som de får fortalt om livet de har levd hittil – og alle er helter på sitt vis.

21.03 – «Luftslottet som sprengtes» av Stieg Larsson. Dette er bok nr. 3 i Millenniums-trilogien. Lisbeth Salander er skutt i hodet av sin halvbror Niedermann og ligger på sykehus, etter at hun prøvde å drepe deres far Zalatsjenko med øks. Mikael Blomkvist, hennes venn på utsiden og journalist i tidsskriftet Millennium, konkurrerer med en indre krets av Säpo (Sikkerhetstjenesten i Sverige) om hvem som innehar sannheten, før rettsaken føres mot Lisebeth. Er hun en seriemorder, eller har staten gjort et overgrep mot henne? Forberedelsene og selve rettsaken virker for meg som leser gjentagende og resyméaktig. Boken kunne gjerne ha vært redigert strammere av forlaget. Likevel fikk forfatteren samlet trådene før han døde. Dette er en bok jeg absolutt anbefaler.

17.03 – «Ut og stjæle hester» av Per Petterson. 67-årige Trond Sander har trekt seg tilbake, og nyter sitt otium på et avsidesliggende hus på Østlandet. Tiden går til renovering av huset, radiolytting og turer med hunden Lyra. Fortiden kommer uventet på ham da han treffer naboen Lars Haug, som viser seg å være en barndomskamerat. Jeg liker språket. Det er enkelt, lite dramatisk og hverdagsfilosofisk, selv om det er kompliserte forhold som beskrives. Begynnelsen litt for rolig etter min smak, men spenningen bygger seg opp etter hvert som barndommen banker på døra. Likevel synes jeg der er for mange løse tråder på slutten. Noen ekstra sider eller en epilog hadde gjort seg.

05.03 – «1222» av Anne Holt. Toget fra Oslo til Bergen sporer av ved Finse, 1222 moh., i en forrykende snøstorm. Alle passasjerene, også de i fra den hemmelige togvogna, innlosjeres på hotellet i nærheten og er avskåret fra resten av omverdenen. I løpet av få netter blir to prester drept, og tidligere politietterforsker Hanne Wilhelmsen blir ufrivillig dratt inn i oppklaringsprossessen. I siste bok jeg leste om Wilhelmsen, ble hun skutt – og i denne sitter hun i rullestol og har en datter sammen med hennes nye samboer Nefis. Hun har blitt mer innesluttet, til tross for at hun trenger mer fysisk hjelp enn før. Likevel klarer hun å knytte til seg nære kontakter og medhjelpere i løpet av de få døgnene hun tilbringer på Finse 1222.

25.02 – «Lørdag» av Ian McEwan. Lørdag 15. februar 2003 får 48-årige Henry Perowne tenkt igjennom hele sitt liv. Han er en vellykket nervokirurg, gift med en advokat, bor i et stort og vakkert hus i Londons sentrum og har voksne, fremadstormende barn. En rekke hendelser gjør at dagen ikke blir helt som planlagt. Pga. en folkedemonstrasjon mot krigen i Irak, havner han i en liten trafikkulykke der han nedverdiger den småkriminelle Baxter foran sine venner. Dette får konsekvenser og truer hele Henrys lykkelige univers. Det er i utgangspunktet et interessant plot, begynnelsen er lovende og slutten er spennende. Likevel får utallige latinske medisinuttrykk og en utrolig lang og uinteressant squashkamp til å kjede meg.

13.02 – «Hässelby» av Johan Harstad. Albert Åberg føler seg først fri i en alder av 42 år, da faren dør i en trafikkulykke. Til da har han bodd sammen med faren Bertil i en blokkleilighet i den svenske forstaden Hässelby. Han har riktignok prøvd å frigjøre seg 20 år tidligere, da han reiste på interrail og bodde 1 år i Paris. I frihetens øyeblikk lider han av forfølgelsestanker og ser samfunnet gå i oppløsning. Jeg liker ikke slutten. Jeg er ikke sikker på om det er fordi verdens demontering blir for enkel, eller at jeg ikke ser sammenhengen mellom Alberts historie og samfunnets plutselige undergang.

07.02 – «Den som elsker noe annet» av Karin Fossum. Fossum beveger seg inn på et ekkelt og tabubelagt tema, pedofili. Selv om hennes varemerke er at krimgåten ikke er det viktigste, men det å beskrive hvilke beveggrunner den kriminelle muligens kan ha, synes jeg det likevel blir litt for slapt i denne boka. Gjerningsmannen er en veik ”taper” som skylder på moren. Dialogen mellom Sejer og Skarre tilrettelegger for forskjellige teorier om pedofili, men den blir for livløs. Jeg synes bihistoriene er de mest spennende lesepartiene. Kristine og Reinhardt reagerer forskjellig på oppdagelsen, og det gjør noe med forholdet deres. Og hvordan kan Edwins forsvinning knyttes til Jonas?

30.01 – «The Colorado Kid» av Stephen King. To eldre herrer, som driver ei lokalavis på ei øy utenfor kysten av Maine, forteller et av øyas uløste mysterier til den mye yngre og nyutdannede Stephanie: En ung mann, uten identifikasjonspapirer, blir funnet død på stranda våren 1980. Hvem er han, hvordan døde han, hvorfor er han på øya og hvordan kom han seg dit, er noen av spørsmålene etterforskerne og de tre avismenneskene vil ha svar på. De fleste forblir ubesvart! Forfatteren unnskylder seg selv i etterordet at noen lesere kan føle seg lurt, til og med sint, men han interesserer seg mer for mysteriet istedet for løsningen, og hvordan omgivelsene tar det.

26.01 – «Honningfellen» av Unni Lindell. Førstebetjent Cato Isaksen er tilbake etter en sykepermisjon, og får to nye saker han må løse i et nytt etterforskningsteam. Patrik Øye, en sju år gammel gutt, forsvinner like før sommerferien, en uke senere blir Elna Duzika drept etter en påkjørsel på en parkeringsplass. Etterhvert viser det seg at de har sammenheng med hverandre, men ikke på den måten man først får inntrykk av. I tidligere bøker synes jeg Lindell har vært litt for opptatt av å legge igjen mistenkelige spor hos alle og enhver, og historiene har blitt for hektiske. Det slipper man i «Honningfellen», der man får ro til å tenke over det som blir sagt og gjort. God krim.

17.01 – «Det mørke tårn IV – Trollmannen og glasskulen» av Stephen King. I grove trekk strekker boka seg over tre tidsperioder. Den første tar opp tråden fra forrige bok. Roland, Eddie, Susannah og Jake er inne i monotoget Blaine som raser gjennom Ødemarken, og må finne på en gåte som toget ikke klarer å løse, ellers vil de møte den visse død. Den andre handler om Rolands fortid som ung revolvermann. Han kommer over den post-apokalyptiske byen Hambry der det foregår noe i det skjulte, samtidig som han forelsker seg i vakre Susan Delgado, borgermesterens frille. Den tredje tar oss tilbake til Mellomverdenen, i et pestbefengt Kansas med saragdgrønt slott, der det nye ka-tet søker etter strålens vei og det mørke tårn.

One thought on “2008

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *