Hvem skulle tro at David Bowie fylte 60 år 8. januar i år? Hvis jeg ser like godt ut når jeg blir 60, er jeg overlykkelig! Låt- og tekstskrivinga har han ennå i seg. Stemmen hans har utviklet seg, men har fremdeles det sårbare og lekne som jeg falt for engang på 80-tallet. Litt desperat og intens, likevel varm og sjarmerende. Han trollbandt meg og har meg ennå.
Derfor var det ekstra morsomt å høre på P.I.L.S (Populærmusikk ispedd litt sladder) på P1 på søndagen som var. I stedet for å spille gamle Bowie-låter, fikk radiolytterne høre på andre artister som covret Bowie. Det er det største beviset på at man er stor - at andre lager egne versjoner av dine sanger! Lulus “The Man Who Sold the World” er glimrende.
Det finnes dessverre ingen direkte link til dette programmet, men hvis du går på P.I.L.S. sine sider, ser ruta til høyre som heter “Nettradio” og klikker på “P.I.L.S. (14.01.07 17:30)”, så kan du nyte programmet i et eget sprettoppvindu.
Lasse utfordrer: “Hvilke 5 sanger skaper instant julestemning for deg?” Her er min liste:
“Deilig er jorden” - Nakkehårene reiser seg og gåsehuden sprer seg på ryggen. Dette er den ultimate julesangen, uansett artist.
“En stjerne skinner i natt” - Helst med Oslo Gospel Choir, og allsangmodusen slår inn for fullt.
“Det hev ei rose sprunge” - på nynorsk. Jeg husker den fra mitt tid i kor. Den er vakker!
“O hellige natt” - Som Per Sundnes sa på Frelsesarmeens konsert i Bodø på søndag: “Får du ikke mer julestemning nå, så er det bare å gå hjem” (det var introduksjonen til den siste sangen).
“Do They Know It’s Christmas?” - av Band Aid. Denne er på lik linje med “Deilig er jorden” for min generasjon.
Hogne utfordrer meg til å lage en liste over sanger jeg skjemmes av å innrømme at jeg liker. Det er sanger som det er politisk ukorrekt å like eller politisk korrekt å hate.
Jeg har hatt litt tolkningsproblemer rundt denne spørsmålsstillingen, og har lurt på om det er sanger som jeg i dag skjemmes av, men kan stå for tidligere eller som jeg før ikke ville innrømme, men kan gjøre det under utfordring i dag
Dette vil altså være en liste over musikk jeg tidligere likte, men ikke ville innrømme at jeg likte da de ble spilt over eteren likevel er det ikke noe jeg spiller for tiden, men hører jeg dem, vil de vekke nostalgiske følelser som man ikke skulle tro slik musikk kunne gjøre.
Låter fra Drama og Creation, f.eks. Breaking Away, Some Kind Of Wonderful og Christmas Time for å nevne noen titler.
Sett av torsdag 17.- lørdag 19. august og dra til Fauske sentrum. Da blir det blues for alle penga: konserter, kunstutstilling, workshop og platemesse.
Noen liker ikke YouTube, mens andre poster uhemmet fra den når de ikke har noe annet å meddele enn det andre allerede har meddelt. Da utvalget er enormt, skal det ikke så mye til for å finne noen skatter. I dag fant jeg en: musikkvideoen til David Bowies “Look Back in Anger”. Den var utrolig vanskelig å finne på 80-tallet. Tror vi kunne klare å sette i sammen ca. 60 sekunder, hvis vi skrapte sammen alle videosnuttene vi hadde. Her er den i hele sin helhet:
The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars- Denne har jeg blogget om tidligere. I flere diskusjoner har vekstskåla pendlet mellom Ziggy og Scary Monsters, men veid tyngst for den første. Grunnen er som tidligere: Den er enestående! Den har en rød tråd, et tema, på hele platen - Ziggys liv. David Bowies stemmebruk er sårbar og myk, men også kraftig og brutal. Jeg har ingen spesielle favorittsangtekster på denne platen, men alle har et allsangmodus.
... leser jeg "Synnøve Solbakken" av Bjørnstjerne Bjørnson og "Kristin Lavransdatter - Kransen" av Sigrid Undset. For Knotten leser jeg "Drømmen om Narnia" av C.S. Lewis Her er hele boklista mi.
Siste kommentarer