I to dager har jeg blitt kurset i læresamtalen, idemyldring/brainstorming, strukturert tankekart, styrkenotat, spoletekst, lesestrategi i møte med tekstoppgaver i matematikk, Venn-diagram og FoSS av Gerd Fredheim.

Bildet er lånt fra Trondheim kommune

På slutten av kurset ble vi spurt om det var mulig å gi karakterer til gode spørsmål, på lik linje med gode svar. Deretter ble vi utfordret til å definere et godt spørsmål. Er det spørsmål man kan finne svar i teksten, eller er det et spørsmålet det ikke finnes sikre svar på? Det som utfordrer til meta-kognitiv tenkning?

Det er vanskelig å lage gode spørsmål …

Kategorier: KRL, Kroppsøving, Kunst og håndverk, Litteratur, Mat og helse, Matematikk, Musikk, Naturfag, Samfunnsfag, Språk
1 kommentar »

For en tid tilbake ble jeg kontaktet av en lærebokforfatter. Han hadde lest mitt blogginnlegg “Til Norsk språkråd”, som var min reaksjon til rådets definering av ordet “nordmann”, og ville bruke det i en oppgavesamling for norsklærere i videregående skole. Jeg ga ham min tillatelse, i bytte mot et eksemplar av læreverket. Siden jeg ikke så noe til boka, glemte jeg saken. I dag ramlet jeg over denne siden på nettet (Fra side 92-96 “Nordmann - kven er det?”), som er en del av “Ressursperm for læreren i faget norsk for studiespesialiserende utdanningsprogram, Vg2″:

og

og til slutt

Da er det bare å sette i gang å utdype, drøfte og ta stilling!

P.S. til Sveinung Time: Jeg venter fortsatt på boka/bøkene

Kategorier: Språk
4 kommentarer »

Da Harry begynner sitt fjerde skoleår på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom, skal tretrollmannsturneringen arrangeres for første gang på hundre år. Det er en vennskapelig kappestrid mellom de tre største magiskolene i Europa. Siden noen har puttet Harrys navn i ildbegeret, må han ufrivillig konkurrere mot tre andre elever. I løpet av tre magiske disipliner som er fordelt over hele skoleåret, blir den beste trollmannen kåret.

«Ildbegeret» (fjerde bok av sju) er et gigantsteg fra «Fangen fra Azkaban», både i språk og størrelse. Språkoppbygningen er mer avansert. Den viser at Rowling har utviklet seg som forfatter og Harry har kommet i puberteten. I løpet av noen få setninger gir hun svar på uklarheter i fra tidligere bøker. Hun skriver livlig om verdenscupen i rumpeldunk, ildsprutende drager, havfolket, tanketank og dødsetere. Den mørke siden fra «Fangen fra Azkaban» følges opp, men det blir hyggelige gjensyn av kjente karakterer som husnissen Noldus, spøkelset Stønne Stina og Sirius, Harrys gudfar.

Jeg liker utviklingen av persolighetene. Harry er blitt 14 år og midt i ungdomstiden. Sammen med Ronny og Hermine erfarer han sjalusi, usikkerhet, redselen for å bli avvist, ønske om å passe inn eller stå utenfor. Hans konsentrasjon og bekymringer om hvordan han skal løse turneringen, åpner for å bli mer kjent med hans venner.

Boken kunne nok ha vært tynnere enn sine 646 sider. Det er en del gjentakelser og dødtid jeg kan være foruten. Likevel åpner den hektiske slutten for uante muligheter. Den setter ikke et punktum, men får oss lesere til skyndte oss å lese fortsettelsen i bok 5.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Språk
2 kommentarer »

Nå har dere gjort meg usikker på min identitet igjen. Som adoptert har jeg i hele oppveksten stilt spørsmål om hvem jeg var. Er arv sterkere enn miljø? Handler det om hvor jeg er født eller hvem jeg har vokst opp til å bli? I mitt voksne liv har jeg funnet ut at gener ikke spiller noen rolle. Det er språket som definerer deg. Uansett hvor jeg er i verden og snakker mitt «morsmål», vil de som kjenner igjen språket spørre om jeg er norsk. Det være seg nordmenn, amerikanere eller koreanere. Ironisk nok er norsk det nærmeste jeg kommer et morsmål, da jeg ikke har lært meg språket som «min» gruppe snakker.

Jeg kjenner ikke mine biologiske foreldre og husker ikke å ha opplevd deres tradisjoner og skikker. Mine norske foreldre (hvis sunnmøringer og nordleninger er innenfor språkrådets definisjon av nordmenn) har oppdratt meg i den tro at jeg skal bli en god borger av dette landet. Etterhvert har jeg akseptert at det er det jeg er. Om jeg er «god» nok, kan sikkert også diskuteres, men som alle andre prøver jeg også å være så bra som jeg kan være.

Derfor synes jeg det blir absurd at mitt spåk og statsborgerskap ikke gjør at jeg kommer under betegnelsen «nordmann», som dere mener er lik begrepet «etnisk nordmann». Identitetskrisen melder seg igjen, etter mange års fravær. Jeg kan leve med det, men ungdommene dere håner når de prøver å tilpasse seg, hører likevel ikke på deres vedtak. Verden forandrer seg. Norge forandrer seg. Norsk språkråd bør følge etter.

Ch-ch-ch-ch-Changes.

Mvh,
Ellen Dahl
på vegne av oss adopterte, 2.-, 3.- og 4.-generasjons innvandrere og kanskje det norske kongehus.

Kategorier: Naturfag, Språk
10 kommentarer »

To ord som ikke har så stor betydning for den oppvoksende generasjon: “radioprogrammer” og “viser” (visesanger). Når disse ordene slåes sammen og oppgaveteksten er noe sånt som Hva tror du radioprogrammet “Viseklubben” handler om? kan man få følgende svar:

• Viseklubben er når de viser noen gamle eller nye ting. Eller kanskje de viser fram en gammel bok eller noe annet. Eller forteller om en gammel gjenstand. Eller de viser teknologien sin.
• Det handler om å være vis.
• Viseklubben handler om visepresidenten.

Kategorier: Språk
4 kommentarer »

Når høsten kommer
og melankolien har satt seg
spiller djevelens orkester opp til dans.
En forrykende arie,
så vakker, så brutal
som om ingenting har skjedd
river stormen bort
de siste farger.

- J. E. Vold

Slik kunne onsdagen oppleves på Lund, en dag som startet med regn, hadde noen timers solgløtt og avsluttet med regn.

Kategorier: Språk
Ingen kommentarer »

1. Hvilke språk behersker du?
Norsk (bokmål og nynorsk, men ikke samisk) og engelsk. Jeg kan tyske gloser, men ikke sette dem sammen i grammatisk riktige setninger.

2. Har du lett for å lære språk?
Passelig. Må høre ord flere ganger for å få med meg den riktige uttalelsen. I skriftlig er jeg nok bedre, siden min visuelle side er sterkere enn den auditive.

3. Hva gjør du for å forbedre deg i språkene du behersker?
Når det gjelder engelsk leser jeg mange bøker og nettsider. Jeg ser også på mange engelskspråklige filmer, men liker å ha norske undertekster. Hvis ikke må jeg ha fryktelig høyt volum for å få med meg dialogene.

4. Hvis du fikk muligheten til å lære det et språk raskt, enkelt og uten anstrengelser, hvilket språk ville du ha valgt?
Koreansk. Språk er identitet, og jeg føler at jeg mangler noe når jeg ikke kan snakke eller forstå koreansk.

Kategorier: Språk
4 kommentarer »

“- visste du at ordene kan skrives på denne måten?” sier en reklame for ordbøker i et fagblad jeg nettopp leste.

Det fikk meg til å tenke på fjorårets protester mot Norsk spåkråds forslag om å tillate skrivemåten “beiken” for “bacon”. Beikendebatten skygget for alle andre ord som nå nærmest kan skrives med lydskrift. Jeg synes det av og til er morsomt å skrive på dialekt, men vet at det tar tid og er vanskelig for andre å avkode det jeg har skrevet. I tillegg synes jeg det ser litt barnslig ut hvis ordet “besj” (i stedet for beige) og “sjæfer” (i stedet for schæfer) dukker opp i en fagtekst.

Språk er dynamisk, så her gjelder det å holde tunga rett i munnen og følge med i de nye rettskrivingsreglene. På Norsk språkråds sider kan man øve seg på dette. Hvor mange rette får du? Jeg vurderer nå sterkt på å kjøpe meg ei ny ordbok …

Kategorier: Språk
9 kommentarer »

er et hett forslag i kåringen. Avisa Nordland har hengt seg på mediabølgen om å finne Norges vakreste ord, bare med den vrien å finne “det flotteste nordnorske uttrykket”. Det har vært mye bannskap, men innimellom så glimter det med gode, gamle ord som jeg har brukt tidligere. Jeg vet ikke om det er voksenlivet eller møtet med ikke-nordleninger som har gjort at språket mitt har blitt mer standardisert, men mange assosiasjoner og minner dukker opp når jeg leser aller forslagene.

Siden det meste finnes i papiravisa, lister jeg opp noen favoritter av Salten-ord her:

• knøvvlat - tungvint, knotete
• en kjæft kaffe
• en dråpe mælk
• en skvætt breinnvin - nordnorske måleenheter
• e det ikke bott’n i Vestfjorden? - kommentar om magemålet ved bespisning
• et/ditt næpskrell - en negativ benevning av en person
• æ bi så abala - jeg blir så svett, frustrert, sliten.
• hainn e kaill i dag - været er kaldt
• æ ist ikke - jeg gidder ikke
• å jåsse - å tulle
• bontjuv, bonjævel - en som ikke er fra byen/et tettbygd strøk, har noe med mentaliteten å gjøre
• mainnskit - tull, hvis en person kan være full av mainnskit er han/hun vrang og vrien, men man kan også prate mainnskit, om alt og ingenting, altså bare tull.
• ka du åssja me’? - hva styrer/strever du med?

Min eldste sønns favorittuttrykk kan godt føyes til lista:”Æ bi så slet’n!”

Kategorier: Språk
4 kommentarer »

Apropos adjektiv og ordklasser. Her er et sted du kan teste grammatikkunnskapene dine! Husker du de 10 ordklassene og hvordan du analyserer en setning? Spill og highscore skjerper sansene og konkurranseinstinktet. Ulempen med denne siden er at ikke alle ord og uttrykk er ikke oversatt fra engelsk. Enjoy!

Kategorier: Språk
Ingen kommentarer »