Evolusjonens røst

Gjennom «E-diktet» i dag vart eg kjent med diktet «Evolusjonens røst» av Torgeir Rebolledo Pedersen. Les, le og tenk deretter på konsekvensane:

De er knape tidr
De er nsten ikk vokler ign i sprkt
De tk for my tid å les
o bre sg fr my på skrvmskn
Knsnantne har de o gåt utver
Fuglne leger halve eg
O tfor vndut mit voksr tret
i henhld tl de sste nedskjæringene
Ja d r knpe tidr

Dagens dikt

Som i en kinosal

Som i en kinosal, men uten
at jeg selv vet hvordan jeg er kommet
hit, og midt under forestillingen
Hva handler det om? hysj
Men hva heter filmen? hysj
Og kontrolløren lyser, myser på meg
med en skjermet lommelykt
Hvorfor setter De Dem ikke? Hva med
disse kuffertene?
De er mine. Hysj, han skubber til meg
har De drukket? Hold dem
rolig, ellers må De gå igjen

Og fjernt et minne om at engang
protesterte? skrek jeg ikke? trampet i
Jeg husker ikke, snubler bare oppover
i trappetrin med tall som lyser
grønt mot Exit (rødt)
og redd. Fra lerretet bak meg
stemmene, metallisk ropert-brølende
det hvisker som fra hvinende vinsjer
og et gravmørke omkring meg
bare hodene såvidt, så hvite over
benkeryggene, og når jeg snakker til dem
Hysj! så ut med Dem
på hodet gjennom døren, ut
men bare inn i en kinosal, nøyaktig
maken, og den samme filmen
Kjører de den forlengs eller baklengs
Hysj. Og kontrolløren og det hele om
igjen, opp trappene
ut igjen, men alltid bare inn igjen

– Paal Brekke

Høst

høst på LundNår høsten kommer
og melankolien har satt seg
spiller djevelens orkester opp til dans.
En forrykende arie,
så vakker, så brutal
som om ingenting har skjedd
river stormen bort
de siste farger.

– J. E. Vold

Slik kunne onsdagen oppleves på Lund, en dag som startet med regn, hadde noen timers solgløtt og avsluttet med regn.