Til Ungdommen

Kringsatt av Fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!

– Nordahl Grieg (1936)

«Vår ære og vår makt» av Nordahl Grieg

Dette er et skuespill som kom ut for første gang i 1935. Ditlef, Freddy og Konraden er skipsredere i Bergen som utnytter sjøfolk som Vingrisen og Henry i en periode mellom 1917 og 1935. I mellom disse ytterpunktene befinner engelskmannen Cummingham seg som antageligvis er en engelsk spion, og agent Olsen som blir hyret av den tyske spionen Wegener.

Forskjellene mellom rike og fattige kommer frem både i kulisser, holdninger og replikker. Rederne øser i seg champagne, mens arbeiderne på handelsskipene må øse vann ut av livbåter etter torpedering. Ditlef og Freddy bor i monumentale og praktfulle hjem, mens agent Olsen har en mørk og klam stue.

Nordahl Grieg svarer Bjørnsons tekst til sangen «Den norske sjømann» som inneholder tekstlinjen «vår ære og vår makt har hvite seil oss brakt». Han retter en flengende kritikk mot skipsredernes utbytting av sjøfolk under 1. verdenskrig. Skuespillet er historisk viktig, men jeg synes forfatteren kunne ha brukt mer tid på å utvikle karakterene blant sjøfolkene, eller kuttet ned persongalleriet. Både de og konene/kjærestene deres blir en udefinerbar menneskemengde.

Min leseopplevelse:terningkast 4