Vi klarte det, vi klarte det, vi klarte det, vi klarte det!

Utfordringar og meistring står i høgsetet for tida. I helga var det «Midnattsolrittet 2010» i regi av Bodø Cyckleklubb, å sykle frå Fauske til Bodø, 55 kilometer. Eg og to kollegaer gjennomførte det på laurdag. Vi starta kl. 18.10.

Illustrasjonsfoto lånt av Avisa Nordland

Ho eine av oss suste av garde og fekk ei kjempegod plassering på resultatlista. Vi to andre heldt oss i lag i tilfelle nokon av oss måtte ha hjelp til å ringe 113. Og vi trøysta oss med at om vi braut rittet, kunne returbussen plukke oss opp. Vi kom i mål på 2 timar, 58 minutt og nokre sekund! Eg gjekk ikkje av sykkelen anna enn på drikke- og matstasjonane. Meistringskjensla er på topp! Vi klarte det!

P.S. Det finst ingen flate strekningar mellom Fauske og Bodø!

Posttraumatisk hodepine

Jeg er en ganske dreven hverdags-syklist, og har syklet i all slags vær – hele året, da jeg oppdaget at også sykler kan ha piggdekk. Gårsdagens sykkeltur var uten regn, snø og is, men likevel klarte jeg å falle av sykkelen!

I et ubetenksomt øyeblikk brukte jeg forbremsen på sykkelen, da jeg syntes høyresvingen gikk i det raskeste laget. Dermed bråbremset forhjulet, mens jeg og resten av sykkelen fortsatte over sykkelstyret. Selv om jeg bruker hjelm, var det høyre kinn som fikk verste støyten. Det var ingen synlige skader, annet enn skrubbsår i ansiktet, hender og på knærne. Etter å ha summet meg og kjent om alle tennene var på plass, kunne jeg reise meg og fortsette. Først på kvelden fikk jeg hodepine og kvalme som økte på. Redd for hjernerystelse eller noe lignende, ringte jeg til legevakta for å konferere med dem. Noen timer senere fikk jeg en legetime. Etter en grundig sjekk kunne legen konkludere at det var ikke noe dramatisk, men antageligvis en posttraumatisk hodepine, noe man kan få ved slag i hodet … Ikke farlig, men veldig ubehagelig.

sykkel

I dag er jeg ennå litt øm og ør, men mye bedre. Jeg har en blåveis på kinnet og bruker bakbremsa.